Hva er forskjellen mellom medlåntaker, medsøker og kausjonist?

Til tider kan det virke som at bankene snakker sitt eget språk når de beskriver diverse låneprodukter og de vilkårene som gjelder. En gjenganger blant spørsmålene mange nordmenn sitter med – er forskjellen mellom det å være medlåntaker, kausjonist og medsøker. Her har vi tatt en titt på hver løsning, og hvilken risiko det innebærer for partene.

Kausjon/ realkausjon og tredjemannspant

Kausjon går under flere navn, avhengig av hvilke forhold som ligger til grunn i kausjonsavtalen. Her stiller man seg ansvarlig for en annen persons lån, med plikt til å betale dersom gjelden misligholdes. Verdt å merke seg er det at majoriteten av kausjonsavtaler aldri blir aktivert, ettersom låntakeren betaler tilbake pengene som avtalt.

Kausjonsavtaler er særlig populært innen boliglånsmarkedet, der mange foreldre velger å stille som kausjonister for barna sine. Som kausjonist stiller man derfor pantesikkerhet i egne eiendeler, der det ofte er snakk om foreldrenes bolig. I slike tilfeller blir det snakk om realkausjon eller det man ofte kaller tredjemannspant. Man pantsetter huset for å kunne stille ekstra sikkerhet i en annen persons boliglån.

Å stille som kausjonist for andres lån er forbundet med høy risiko, og er en avgjørelse som krever en grundig forhåndsvurdering. Det kan være lurt å sette opp en egen kalkyle som viser de økonomiske konsekvensene hvis lånet skulle misligholdes. Vær klar over Finansklagenemndas tidligere avgjørelse som tilsier at långivere kun behøver å forholde seg til én hovedlånetaker, og at det forventes at denne kommuniserer med kausjonisten. Med andre ord kan man risikere at kravet forfaller og videresendes til tvangsinnkreving hos namsmannen uten først å ha mottatt varsel om mislighold.

Ordningen reguleres gjennom Finansavtalelovens Kapittel 4. Her fremgår det blant annet at långiver har en opplysningsplikt før avtalen signeres, som tydelig redegjør for risiko ved kausjon og eventuelt mislighold.

Medlåntaker/ medsøker og medansvarlig

Begrep som medlåntaker og medsøker brukes hyppig i dagligtalen, men står likeledes ikke oppført noe sted i Finansavtaleloven. Ordene er blitt gjenstand for mye forvirring gjennom årene, som følge av at de mangler en klar definisjon i lovverket – og med de konsekvensene det medfører kreditor og debitor.

En medlåntaker og medsøker kan de facto regnes for å være kausjonist, med ansvar for å innfri lånet etter avtale i de tilfeller hvor hovedlåntaker misligholder gjelden. Spørsmålet blir hvorvidt man står solidarisk ansvarlig for tilbakebetaling av gjeld ved mislighold dersom banken kun har benyttet disse begrepene i kontraktssammenheng?

Norsk rettspraksis har en brokete historie når det kommer til definisjon av finansbransjens jargon og låntakers tolkning av begrepene. Norsk lov tillegger banker og øvrige finansinstitusjoner flere forpliktelser gjennom Finansavtaleloven, blant annet i form av å ivareta låntakers interesser, samt å alltid opptre lojalt. Regelen om lojalitet er vagt definert, og favner et bredt antall forhold ved kontraktsinngåelse.

Ettersom medlåntaker ikke står definert i Finansavtaleloven, blir det opp til retten å vurdere hvorvidt det finnes grunnlag for gjennomskjæring der ‘medlåntaker’ defineres som kausjonist, eller ei.