Stresstest privatøkonomien din før du søker om forbrukslån

Norske medier elsker ordet ‘stresstest’, og vi hører det ofte i forbindelse med banker som blir testet av myndighetene. Stresstestene har til hensikt å avsløre svakheter i bankenes økonomi, og hvorvidt de har nok ‘kjernekapital’ tilgjengelig. Sistnevnte kan sammenlignes med en sparekonto, og er andelen fritt omsettelige kontanter banken besitter til enhver tid. Spørsmålet er om banken ville overlevd en ny finanskrise, eller andre midlertidige økonomiske utfordringer?

Økonomiske stresstester er også nyttige for private låntakere, av åpenbare grunner. Skal du søke om forbrukslån er det nyttig å smart å undersøke akkurat hvor den økonomiske smertegrensen ligger. Målet er å danne seg en bedre oversikt over hvilke kostnader (evt. tap av inntekt) man kan håndtere før gjelden misligholdes.

I vurderingen bør man inkludere alle typer gjeld, inntekt, bufferkapital og formue. Husk å liste opp variable og faste inntekter/kostnader samt det effektive rentenivået på alle eksisterende lån du måtte sitte med. Heng med videre for å lære mer om hvordan du stresstester privatøkonomien din, og hvilke fordeler det bringer med seg.

Forholdet mellom forbrukslån og en stresstest

Forbrukslån er det vi kaller for lån som ikke har sikkerhet, som betyr at bankene ikke krever pantesikkerhet i debitors private eiendeler og verdier. Til gjengjeld kan pengene brukes på hva som helst, uten at banken blander seg inn. Lån til forbruk er blant de mest fleksible løsningene som finnes i dagens finansmarked, og passer utmerket for de som ønsker seg mer økonomisk frihet. Baksiden av medaljen er en høyere effektiv rentesats, som følge av den ekstra risikoen banken pådrar seg. I tillegg er ikke lånet knyttet opp til verdigjenstander som enkelt kan omsettes i markedet for å innløse gjeldsforpliktelsene. (Du kan lese mer om hva et forbrukslån er på Billigeforbrukslån.no).

Ettersom lånet er ‘usikret’ er du nødt til å dekke tilbakebetalingen via salg av private eiendeler, egen inntekt eller en kombinasjon av disse to. Med andre ord vil endringer i rentenivå og inntekt kunne påvirke betalingsevnen din i negativ retning. Det forteller oss også at det er ekstra viktig å stressteste privatøkonomien når man tar opp forbrukslån – sammenlignet med sikrede lån.

Norske banker stresstester kundene sine

Økonomien til norske forbrukere blir allerede stresstestet, ofte uten av vi kjenner til det. På fagspråket blir det ofte kalt en ‘kredittvurdering’, enda långivere velger å eksperimentere med nye tall. Det er også noe myndighetene krever, for å unngå en reprise av finanskrisen i 2007-2008.

For eksempel: Finanstilsynets retningslinjer dikterer i skrivende stund at boliglåntakere skal kunne tåle en renteøkning på 5 prosent. Bankene forholder seg lydig til dette tallet når de regner ut søkerens kredittverdighet, gjennom en teoretisk økning av rentekostnadene. Når man låner flere millioner kroner til boligkjøp vil en endring på kun noen få prosentpoeng ha stor innvirkning på debitors betalingsevne.

Tall viser at avdrag på boliglån er den største utgiftsposten blant norske husholdninger, etterfulgt av kommunale utgifter og mat. Derfor velger mange banker å stressteste søkerens økonomi før de innvilger lån, gjennom å heve rentenivået til kunstig høye nivåer.

Hvorvidt lommeboken din tåler en ekstra økonomisk belastning blir opp til deg å finne ut av på egenhånd. Her finner du en rekke tips og triks som gjør det enklere å finne fram de riktige tallene.

Sett opp et husholdningsbudsjett

For at forbrukslån skal kunne innfris som avtalt må låntaker (debitor) være økonomisk solvent, som er evnen til å betjene avdragene gjennom hele nedbetalingsperioden. Bankene gjennomfører først sin egen kredittsjekk, med mål om å tallfeste risikoen for mislighold av lånet.

Uheldigvis har de kun begrenset informasjon å støtte seg på, og det hender at de overser viktige detaljer omkring søkerens privatøkonomi. At det finnes sorte hull i systemet for kredittsjekk er de fleste enige om – Norge har nemlig ikke engang sitt eget gjeldsregister. Poenget vi skal frem til, er det at bankene ofte innvilger lån til personer som strengt tatt ikke burde fått tilslag på søknaden. Derfor er det viktig å gjøre egne undersøkelser på forhånd, der første steg består av å sette opp et husholdningsbudsjett.

Et budsjett vil inneholde en detaljert oversikt over inntekter, utgifter, gjeld og eiendeler. Når man stresstester privatøkonomien er det smart å benytte matematiske formler i et regneark. Målet er å sette opp et formler som automatisk kalkulerer nye tall, basert på den informasjonen du taster inn. For å lære mer om hvordan du setter opp et budsjett for husholdningen, anbefaler vi deg å lese denne artikkelen.

Mangler du en fullstendig oversikt over hvilken vei pengene har gått tidligere? En løsning kan være å finkjemme utskriften til bankkontoen, der alle transaksjoner registreres når man betaler med kort. Så fort du har skrudd sammen budsjettet er det på tide å gjennomføre selve stresstesten! Budsjettet vil fortelle deg hvor store avdrag du klarer å betjene hver måned til forbrukslån, og hvilken effekt renteøkningene vil ha på bunnlinjen.

Slik stresstester du privatøkonomien

Målet er å teste hvor mye du kan belaste budsjettet før betalingsevnen forsvinner. Rettere sagt: Har du 2 000 kroner stående på sparekonto, vil en regning på 2 001 kroner i teorien medføre mislighold. Det er riktignok mye vanskeligere å stressteste privatøkonomien, som følge av alle parameterne som inkluderes. Begynn med å redusere inntekten du mottar fra arbeidsgiver hver måned, samtidig som du holder utgiftene statiske. Har du satt sammen regnearket på riktig måte vil du se at tallet på bunnlinjen automatisk endrer seg, i form av en slankere saldo.

Forsøk å finne svaret på følgende spørsmål: Hvor mye kan du redusere inntekten med før husholdningen går i minus hver måned?

Neste scenario er å skru opp den effektive renten på de lånene du måtte sitte med. Husk at styringsrenten ligger på rekordlave nivåer, og at vi ikke skal lenger tilbake enn 1980 tallet da renter på 16-17 prosent var daglig kost. Bruk Finanstilsynets regelverk som mal, og skru opp rentene på boliglånet med 5 prosent. Husk samtidig å legge inn rentekostnadene du forventer å betale på forbrukslånet. Sistnevnte må inkludere etableringsgebyr og terminavgift. For å regne ut den effektive renten kan det være nyttig å bruke en av lånekalkulatorene som finnes på nett.

En vanlig misforståelse blant norske låntakere er det at bankene ikke har rett til å skru opp rentene på lånet i løpet av nedbetalingsperioden. De har faktisk sin fulle rett til å kreve høyere renter fra låntakerne, såfremt de varsler om endringen innen rimelig tid. Unntaket er de som velger å låse renten over en gitt tidsperiode.

En økning i rentene vil forøvrig ha effekt på utgiftssiden, mens bortfall av lønn vil påvirke inntektssiden i budsjettet. I stresstesten burde du samtidig skrive opp hvilke utgifter som kan reduseres med enkelhet – slik som diverse abonnementer og medlemsskap. Husk at utgiftene som oftest holdes statiske, enda inntektene bortfaller. Med andre ord vil drivstoffet til bilen fortsatt koste 14 kroner, enda inntektene dine stiger. Målet ditt er å undersøke hva som skjer dersom utviklingen går motsatt vei, og hvorvidt du tåler tap av inntekt.

Kutt forbruket og sett opp bufferkonto

Målet med en stresstest er som sagt å tallfeste hvilken ekstra belastning budsjettet ditt tåler før gjelden misligholdes. På lik linje med bankene burde du spare opp litt ‘kjernekapital’ og sette pengene inn på det som ofte kalles en ‘bufferkonto’. Sett opp avtale i nettbanken om faste trekk hver måned, som overføres direkte til sparekontoen. Dette beløpet blir å regne som din egen private ‘kjernekapital’, og bør inkluderes i stresstesten. Sett gjerne opp en oversikt som viser hvor mange måneder du kan betjene avdrag på forbrukslåna dine, kun ved hjelp av oppsparte midler. Som bufferkapital lønner seg å spare opp et sted mellom 50 000 og 100 000 kroner, og unngå at pengene går til unødvendig forbruk.

Etter å ha satt opp et budsjett for husholdningen vil du også kunne identifisere hvilke utgiftsposter som er overflødige. Er det for eksempel viktig å spise på restaurant tre dager i uken, eller kjøpe kaffe på bensinstasjon hver morgen? Er svaret nei, bør du kunne fjerne disse utgiftene og heller sette pengene til side. Gjennom å kutte forbruket vil du på sikt kunne styrke balansen og bunnlinjen på budsjettet – som gjør det enklere å betjene forbrukslånet.